-
1 i ens egen interesse
-
2 свой
pron. de, pron. deres, adj. egen, pron. sin* * *pron221 sin; sin egen; min; din; vores; Jeres; deres; Deresviglemte vores nøglerвы были свой ключиglemte Jeres nøgler; De glemte Deres nøgler2 egen; sin egen3 egen4 sin (egen)2) til sin tidвсему своё время hver ting til sin tid; alt har sin tid5adjogsbegenсвой ens egen familie, ens egne6 своёsb nsit egetдобиться своего nå sit mål, få sin vilje (sat igennem)он своё возьмёт han skal nok nå sit mål ell. vilje6 по-свдемуadv1) efter sit eget hovede, som man selv vil (have det); 2) på sin vis; på sæt og vis; 3) på sit eget sprog. -
3 self
selfplural - selves; noun1) (a person's own body and personality.) jeg, ens egen person, selvet2) (one's own personal interests or advantage: He always thinks first of self.) seg selv•- selfish- selfishly
- selfishness
- selfless
- selflessly
- selflessness Isubst. (flertall: selves) \/self\/1) jeg, person, en persons individuelle trekk og personlighet2) ( psykologi) ego, selvbe somebody's very self være akkurat den personen, være en person i et nøtteskall, være seg selv lik( hverdagslig) være noen i egen høye personsomebody's own self sitt eget jeg, seg selvsomebody's second self noens andre jeg, noens alter ego noens høyre hånd, noens fortroligeIIadj. \/self\/1) ens-, lik, samme2) ( om blomst) ensfargetIIIpron. (flertall: selves) \/self\/1) selv2) seg selv, meg selv, oss selv3) ( handel) seg selvself and wife (spøkefullt, hverdagslig) meg selv og min kone -
4 in one's (own) interest
(bringing, or in order to bring, advantage, benefit, help etc to oneself etc: It would be in our own interest to help him, as he may be able to help us later.) i ens egen interesse* * *(bringing, or in order to bring, advantage, benefit, help etc to oneself etc: It would be in our own interest to help him, as he may be able to help us later.) i ens egen interesse -
5 in one's (own) interest
(bringing, or in order to bring, advantage, benefit, help etc to oneself etc: It would be in our own interest to help him, as he may be able to help us later.) i ens egen interesse* * *(bringing, or in order to bring, advantage, benefit, help etc to oneself etc: It would be in our own interest to help him, as he may be able to help us later.) i ens egen interesse -
6 fatabur (fatbur)
ubøjeligt substantivSærlige udtryk:Af egen tilvirkning, fra ens egen skuffe, som man selv har fundet på -
7 age
ei‹ 1. noun1) (the amount of time during which a person or thing has existed: He went to school at the age of six (years); What age is she?) alder, alderstrinn, levealder2) ((often with capital) a particular period of time: This machine was the wonder of the age; the Middle Ages.) tidsalder3) (the quality of being old: This wine will improve with age; With the wisdom of age he regretted the mistakes he had made in his youth.) alder4) ((usually in plural) a very long time: We've been waiting (for) ages for a bus.) evighet(er)2. verb(to (cause to) grow old or look old: He has aged a lot since I last saw him; His troubles have aged him.) eldes, bli gammel- aged- ageless
- age-old
- the aged
- come of age
- of agealder--------alderdom--------elde--------eldes--------tidsalderIsubst. \/eɪdʒ\/1) alder2) generasjon, slekt3) tid, tidsalder, periode, epoke, århundre4) lang tid, evighetabout the same age nesten jevngamleage before beauty ( spøkefullt) alder (går) foran skjønnhetage of consent ( jus) seksuell lavalderage of majority ( jus) myndighetsalderan age since veldig lenge siden, evigheter sidenat the age of... da han var... år gammelbe\/act your age! ikke vær så barnslig!, oppfør deg som et voksent menneske!be\/come of age være\/bli myndig være\/bli moden, være\/bli fullt utvikletfor ages i\/på evigheter, i\/på mange herrens årimprove with age bli bedre med årenein one's old age på sine gamle dagerlook\/show one's age se så gammel ut som man ernever see (an age) again ha passert (et alderstrinn)of an age jevngamle, like gamle gamle\/voksne nokof somebody's age på alder med, jevnaldrende medens jevnaldrende \/ folk på ens egen alderof uncertain age av ubestemt alder, av ubestemmelig alderold age alderdomover age over aldersgrensen, for gammeltwice somebody's age dobbelt så gammel som noenunder age umyndig, mindreårig under aldersgrensen, under (legalisert) lavalder, for ungworn with age gammel og slitenyears of age år gammelIIverb \/eɪdʒ\/1) eldes, bli gammel2) gjøre gammel\/eldre3) ( om gjenstander) gi et gammelt preg, patinere4) ( om vin) modnes5) aldersbestemme -
8 number
1. noun1) ((sometimes abbreviated to no - plural nos - when written in front of a figure) a word or figure showing eg how many of something there are, or the position of something in a series etc: Seven was often considered a magic number; Answer nos 1-10 of exercise 2.) tall2) (a (large) quantity or group (of people or things): He has a number of records; There were a large number of people in the room.) (stort) antall, mengde3) (one issue of a magazine: the autumn number.) nummer, hefte4) (a popular song or piece of music: He sang his most popular number.) slager, sangnummer2. verb1) (to put a number on: He numbered the pages in the top corner.) nummerere, paginere2) (to include: He numbered her among his closest friends.) regne, telle3) (to come to in total: The group numbered ten.) telle, være i alt•- number-plate
- his days are numbered
- without numbernummer--------nummerere--------tallIsubst. \/ˈnʌmbə\/1) nummer• what is your telephone number?2) tall3) antall, mengde, rekke4) nummer (av tidsskrift), hefte (del av bok)boken er utgitt i løse hefter \/ boken er utgitt heftevis5) (teater e.l.) nummer6) ( grammatikk) numerus7) ( metrikk) rytme8) jente, rype9) ( om klesplagg) sakamong the number deriblanta number of flere, ganske mangeany number of et hvilket som helst antalldo\/run a number on somebody (amer. slang) lure noen slå noen, beseire noen drive ap med noen, holde noen for narrdo (a) number one ( barnespråk) tissedo (a) number two ( barnespråk) bæsjegreat numbers mange, et stort antall, store mengderhave someone's number ( også) gjennomskue noenhave someone's number on it ( om prosjektil) være bestemt for noenhis\/her number is up det er ute med ham\/hennelook after number one være egoistisk, tenke mest på seg selvnumber one nummer en, førstemann, toppen( hverdagslig) ens egen (høye) person, en selvnumbers stort antall, tallmessig overlegenhet, overmakt (i antall)( gammeldags) regning, aritmetikk• he's good at reading, but not at numbersone of our number en av ossone's number two ens stedfortrederopposite number kollega, person i tilsvarende stillingsquare a number finne kvadratet av et tall, gange et tall med seg selvsuperior numbers større antall, tallmessig overlegenhetthe numbers (amer., også numbers game og numbers racket) forklaring: en type ulovlig lotterito the number of i et antall avunlucky number ulykkestallwithout number utallige, uendelig mange unummerertIIverb \/ˈnʌmbə\/1) nummerere2) ( noen ganger) paginere3) telle, omfatte, utgjøre• the army numbered 40,000hæren utgjorde 40.0004) inkludere, ha5) telle (antallet av), anslåhis\/her days are numbered hans\/hennes dager er taltenumber among\/in\/with regne blant -
9 chauvinism
[sjåvin'is:m]subst.шовинизмfanatisk nationalism; överskattning av ens egen gruppmanschauvinism--мужской шовинизм, чувство мужского превосходства -
10 självbiografi
själv+biografi[²sj'el:vbiografi:]subst.автобиография -
11 intrapersonal
adj. \/ˌɪntrəˈpɜːs(ə)nəl\/som er\/foregår inni ens egen person, indre -
12 lookout
1) (a careful watch: a sharp lookout; ( also adjective) a lookout post.) utkikk2) (a place from which such a watch can be kept.) utkikkspost/-sted3) (a person who has been given the job of watching: There was a shout from the lookout.) utkikk(smann)4) (concern, responsibility: If he catches you leaving early, that's your lookout!) sak, ansvarutsiktsubst. \/ˈlʊkaʊt\/1) utkikk2) utsikt3) ( overført) fremtidsutsikter4) utsiktspost, utkikksplass• the gang members were signalling each other from lookouts at both ends of the blockgjengmedlemmene signaliserte til hverandre fra utkikksposter på begge sider av kvartaletbe on the lookout for holde utkikk etter, søke etter, forsøke å få tak ikeep a lookout for ( overført) være på vakt, ha øynene med seg holde utkikkone's lookout (britisk, hverdagslig) ens egen sak -
13 outer
adjective (outside; far from (the centre of) something: outer space.) ytre, ytter-ytreIsubst. \/ˈaʊtə\/skudd som treffer den ytterste ringen (på skyteskiven)IIadj. \/ˈaʊtə\/1) ytre, ytter-2) ut-, uten-3) ytterst4) utvendigthe outer world utenverdenen (mennesker utenfor ens egen omgangskrets) -
14 pigeon
'pi‹ən(any of several kinds of bird of the dove family.) due- pigeon-toeddueIsubst. \/ˈpɪdʒ(ə)n\/1) ( fugl i familien Columbidae) due2) tamdue3) ( slang) lettlurt stakkar, godtroende fjols4) (militærvesen, slang) fly fra ens egen side5) ( slang) ung (og vanligvis tiltrekkende) jente6) ( hverdagslig) lokkedue7) (hverdagslig, også stool pigeon) politispion, tyster, angiverIIsubst. \/ˈpɪdʒ(ə)n\/bare i uttrykketbe somebody's pigeon ( hverdagslig) være noens business, være noens ansvar -
15 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke- -
16 etnocentrism
substantiv1. etnocentrisme, det at vurdere andre folk og kulturer på baggrund af forhold der gælder i ens egen kulturHur är det med etnocentrismen och polisen?
Hvordan forholder det sig med etnocentrismen og politiet?
-
17 projektion
substantiv1. projektion, afbildning af en rumlig figur2. frembringelse af fx lysbillede på skærm/lærredKan du sköta projektionsapparaten?
Kan du styre projektionsapparatet?
4. det at bilde sig ind at andre har de tanker og følelser, som man egtl. kun selv har (ofte psykologisk forsvarsmekanisme) -
18 torva
-
19 etnocentrism
substantiv1. etnocentrisme, det at vurdere andre folk og kulturer på baggrund af forhold der gælder i ens egen kulturHur är det med etnocentrismen och polisen?
Hvordan forholder det sig med etnocentrismen og politiet? -
20 projektion
substantiv1. projektion, afbildning af en rumlig figur2. frembringelse af fx lysbillede på skærm/lærredKan du sköta projektionsapparaten?
Kan du styre projektionsapparatet?4. det at bilde sig ind at andre har de tanker og følelser, som man egtl. kun selv har (ofte psykologisk forsvarsmekanisme)
См. также в других словарях:
Kognatisk — Kognatiske aner er aner der ikke er agnatiske. Ens agnatiske aner er ens egen (fædrene) slægt, det vil sige kun ens far, farfar, farfars far og så videre, mens alle andre aner, det vil sige aner der i et eller flere led går gennem en kvinde, er… … Danske encyklopædi
Go — er et orientalsk brætspil for to personer. Spillet er Østens svar på skak, og er meget strategisk orienteret. I det gamle Japan betragtedes spillet som en naturlig del af en krigeruddannelse. Selv i vore dages Kina, Taiwan og lignende lande menes … Danske encyklopædi
Download — At downloade betyder at kopiere data (fx programmer) fra en computer på Internettet til ens egen PC. Download sker f.eks via FTP … Danske encyklopædi
Nationalisme — er ensidig forkærlighed for ens egen nation … Danske encyklopædi
Upload — Overførsel af en fil fra ens egen computer til en anden computer på Internettet. Man uploader sine hjemmesider, for at de kan ses af andre. Upload sker via FTP … Danske encyklopædi
intrige — in|tri|ge sb., n, r, rne (det at skabe splid til ens egen fordel; forvikling som sætter handlingen i gang i fx et teaterstykke) … Dansk ordbog
subjektivisme — sub|jek|ti|vis|me sb., n (FILOSOFI den anskuelse at al erkendelse er subjektiv; tilbøjelighed til at lægge stor vægt på ens egen opfattelse) … Dansk ordbog
Huhn — (s. ⇨ Henne). 1. Ae jeder muss seine Hihner salwer trampen. – Lohrengel, II, 5. 2. Ae lûs (kluges, pfiffiges) Hohn läät og alt ens en de Bröönässle. (Düren.) – Firmenich, I, 482, 21. 3. Alte Hühner legen nicht mehr. 4. Alte Hüner, die nicht… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Kloster Marienau — Das Kloster Marienau (lat.: Augia Sanctae Marie) war eine Zisterzienserinnenabtei in Breisach am Rhein, die 1525 während der Bauernkriege zerstört wurde. Inhaltsverzeichnis 1 Geschichte 1.1 Gründung 1.2 Die frühen Jahre … Deutsch Wikipedia
Wille — 1. Aller wille ist, haben viel. – Lehmann, II, 26, 11; Franck, II, 63a; Simrock, 11609; Mayer, I, 207. 2. Alles will einen Willen haben. – Körte, 6847. 3. An dem Willen der Menschen und gespanntem Gewand (Tuch) geht viel ab. – Pistor., VIII, 6. 4 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
